Avl & genetikk
Avl og genetikk er noe av det viktigste faget for oppdrettere og under dette emnet er det mange som tror de gjør det riktig men som i realiteten gjør veldig mye feil. Og sette seg inn i dette er derfor veldig viktig for oppdretter uansett rase.

På denne siden kan du lese om!
- Gener/Genetikk/Arv
- Hundens funksjoner, adferd, instinkter
- Avl. prinsipper, metoder
- Valp, valping
- Innbilt svangerskap
- Sykdommer hos beagle

Norge har i dag mange oppdrettere av beagle. Noen driver litt større enn andre og dette er med på å sette preg på rasen. Flest nøyer seg med avlsbasen vi har i Norge men enkelt tar steget med import av ukjent blod. Dette gjelder både til jakt og showbeagle og dette er med på å gi rasen et genetisk mangfold. Som skrevet så deles rasen i to hvor man har det tradisjonelle Jaktbeagle og Showbeaglen.
Jaktbeaglen er primært avlet frem av jaktbaserte linjer hvor det har skrantet på det helt fullgode ekstriør. Det som kjennetegner jaktbeagle er at de er lette i kroppen og ofte mangler masse og grov ben stamme. Men det anatomiske hvor beaglen skulle være lett kommer fra England hvor de fleste pack avlet på lette typer og mente det var slik det skulle være.
Showbeagle varianten er hunder som er grove og velformet med kraftig ben stamme og godt vinklet. Vider har disse et stort og grovt hode. Det anatomiske hos en showbeagle blir opprettholdt ved at det ofte blir brukt "linjeavle". Dette kan man lett gjenkjenne ved å studere stamtre til de virkelige stor Champions innen utstilling. I Norge ar det flere store oppdrettere som har basert sin stamme på mest mulig showbeagle.
For oppdrettere er det 4 avelsprioriteringer vi følger, det er  1.Gemytt, 2. Helse, 3.Bruksegenskaper og 4. Ekstriør. Men enkelte setter ekstriør føre bruksegenskaper og her kommer vi inn på dette med jaktbeagle og showbeagle. Jaktprøver og Utstillinger er det eneste verktøy vi har for å måle resultater av avl.

Det blir i dag registrert mellom 200 og 300 beagler i Norge og rasen er blant de mest ettertraktende. Dessverre så har beaglen også blitt en populær kose og familiehund noe som gir litt negativ virkning i det ellers harde jakthund miljø. Det er derfor viktig at flest mulig av oppdrettere selger avkom til jaktprøve intr jegere. Jaktprøver er verktøyet som kan dokumentere utviklingen og det vil være med på og styrke rasen i avls sammenheng.

Gener/Genetikk/Arv

Gen er en sekvens av basepar i et DNA-molekyl som styrer dannelsen av et bestemt protein. Den delen av arvestoffet (DNA-molekylet) som inneholder informasjon om hvordan et bestem protein i en celle skal bygges opp. Genene bestemmer alt fra øyenfarge til hvilke sykdommer du er disponert for. Din genetiske kode består trolig av om lag 40.000 gener.
Arv i biologisk forstand forekommer når egenskaper eller informasjon videreføres gjennom såkalt vertikal transmisjon, altså fra foreldre til avkom. Den best undersøkte formen for arv er genetisk, men det fins også andre former for arv:
Genetisk arv innebærer at avkommet får alle eller noen gener av moren eller begge foreldre.
Epigenetisk arv innebærer at avkommet får molekylær, men ikke-genetisk informasjon fra moren.
Kulturelt arv betegner prosesser der informasjon formidles mellom generasjonene gjennom prosesser som etterligning, læring og pregning.

Til toppen

Hundens funksjoner, adferd, instinkter

Hundens primærfunksjoner  Hundens stamfar er ulven og den har en lang historie, mer enn 150 000 år.
En hund har i likhet med ulven noen primære funksjoner som vi kaller instinkt. Dette er overlevelse, mat, jakt, reproduksjon, skaffe territorium, danne flokk med strukturert ledelse og kommunikasjon. Disse instinktene kommer i varierende rekkefølge men de er alle like viktige. Uten jakt ingen mat og uten mat den sikre død. Kommunikasjon fungerer ved at man har en avsender, et signal og en mottaker. Kommunikasjon er veldig viktig for å samarbeide. I en ulveflokk samarbeider medlemmene i flokken ved hjelp av kommunikasjon. Hundens flokk er oss menneskene og viss vi kunne lese hundens språk bedre og kommunisere bedre med dem kunne man unngått mange problemer. Hunden kan kommunisere på mange måter. For eksempel ved kroppskontakt, ved signaler, ved bjeffing, med øynene, med ørene og med halen. Det er mange situasjoner som for oss menneskene kan virke riktig men som for hunden kan virke helt annerledes. Tett kroppskontakt kan for eksempel på en del hunder virke truende. Et annet eksempel er å vise tenner. For oss mennesker betyr dette at vi er glade og fornøyde. Når en hund viser tenner er den truende og aggressiv.

Jakt  er en kjede hvor hunden er veldig konsentrert og denne kjeden er derfor vanskelig å stoppe. Hvem har ikke prøvd å stoppe hunden sin som løper etter en katt. Det er vanskelig å nå igjennom her!
Vi har utviklet hunder som har spesielle instinkter for grov- og fin søk - jakthunder, og hunder som har bedre instinkter for snik - gjeterhunder, som border collien. Det er viktig med aktivisering av våre hunder. Dette forebygger stress. Men det er viktig med riktig aktivisering. Søks oppgaver er fine oppgaver for hundene våre. Alt fra avanserte søksøvelser til sofavarianten. Men å innarbeide søk kan være enkelt og vanskelig. Noen linjer er det søk fra første stund, mens andre linjer er det mer reservert søks mønster. Men til syvende og sist er det eiers tålmodighet som avgjør hvordan søket til en hund vil bli. Man kan lett lese på en hund om eieren har vært av den typen som ikke er rolig i skogen. Flytter man seg mye når hunden er ung, vil den fort komme inn for å se om eieren er på plass. En hund husker alltid plassen der den ble sluppet el sist hadde kontakt med eieren. Er eieren borte, må hunden lete han opp. Med det vil man få en hund med dårlig søk. Men unntaksvis er det hunder som ikke bryr seg om slikt, og har et bra søk nedarvet.

Adferd er definert som det hunden gjør som en respons på en endring i miljøet eller det den ikke gjør. Det kan også være, Det hunden gjør for å skaffe seg informasjon og for å gi informasjon.
Grunnlaget for adferd blir lagt idet man velger foreldrene, men det finnes også mange viktige miljøkomponenter som f.eks. Tispas atferd under drektigheten. Stress hormoner i kroppen til tispa under drektigheten kan føre til at valpene blir mindre tolerante overfor stress og far en dårligere innlæringsevne Tispas atferd under fødselen, slik som stress. Keisersnitt kan også føre til at det kan ta litt tid før tispa får den rett morsfølelsen for valpene sine Tiden i valpekassa. Hvis for eksempel tispa og valpene ikke får ro i den første tiden kan dette føre til at valpene kan dø. Man skal derfor la tispa og de nyfødte være i fred. For mye stress og uro fra andre hunder, unger og fremmede personer kan føre til at tispa blir stresset. Tispa gir da ikke ned mat. Tispa skal også slikke og vaske valpene og må få lov til å klare dette selv. Sosialiseringen på mennesker. Dette skjer fra 3. til 16. uke. 3.-8. uke i valpekassa er derfor utrolig viktige uker for valpene. I ulveparker blir valper som skal sosialiseres på mennesker tatt ut allerede ved 10 dagers alder. Senere er det for seint. Miljøet rundt hunden Helsetilstand. Sykdommer og smertefulle tilstander kan påvirke hundens atferd til det ugjenkjennelige. Treningsmetoder/oppdragelsesformer og metoder Traumatiske opplevelser. Hvis valpene blir skremt av noe. I perioden 9-10 uker kan valpene noen ganger være litt tilbakeholdne og trekke seg litt . Dette er den alderen hvor ulvevalpene kommer ut av hiet. Og denne atferden har de for at de skal binde seg mer til flokken. Dette kan også komme i 9-10 måneders alderen, for deretter å forsvinne.

Til toppen

Avl. prinsipper, metoder

Hundeoppdrett er en kombinasjon av håndverk, kunst og vitenskap i forening med en del flaks, og selvfølgelig hundeoppdretterens begavning og ukuelige optimisme. Og heldigvis har vi verktøy til bruk for å finne de beste individer for avl. De fleste hundeoppdrettere gir seg inn på oppdrett av en ren tilfeldighet, men forøveri burde alle som driver hundeoppdrettere i det minste ta seg tid til å sette seg inn i Mendels enkle genetiske teori om det som er "dominant", og " recessivt". Den er relativt enkel å forstå, og kan tillempes direkte på hundeoppdrett, særlig når det er slik at mange av de alvorlige feilene innenfor mange raser skyldes recessive gener. Recessive gener kan være skjulte i en eller flere generasjoner, og de kommer ikke til å vise seg dersom ikke en identisk gene kommer fra begge foreldrene. Disse recessive genene som ikke viser seg på flere generasjoner må ikke forveksles med mutasjoner. Det er bare en relativt liten del av avkommene innenfor en linje som bærer på arveanlegget, og det er bare den hunden som har den recessive genen i dobbel mengde som kommer til å vise det. De dominante genene hopper ikke over noen generasjon. Et stort antall av avkommene bærer anlegget, og det er bare de som viser anlegget som kan bære det. Det er betydelig mindre risiko med de dominante genene, fordi disse synes i de aller fleste tilfeller. For å komplisere det hele ytterligere er ikke alle gener fullstendig dominante eller fullstendig recessive. Med andre ord er noen mer dominante enn andre, og vice versa. Gener smelter aldri sammen, men føres videre fra generasjon til generasjon.

 Innavl er paring mellom to individer som er mer beslektet enn gjennomsnittet for rasen. Ved for hyppig bruk av enkelte hannhunder, økes sjansene for innavl. Hvis man utelukkende velger hannhunder etter én egenskap (eks. jaktlyst, ekstriør), går helheten tapt. Man reduserer muligheten for avlsmessig variasjon og fremgang og øker sjansene for sykdom og innavlsdepresjoner (små kull, små avkom, nedsatt fruktbarhet, mentalitetsproblemer, dårlig immunforsvar etc. Dette er et typisk eksempel på hva som er faren ved å ha en smal avlsbase for rasen. Det sies fra genetisk hold at skal man unngå innavl må det ikke være beslektskap 10 ledd bakover. Mange av verdens beste dyr blant hester, fe, svin, hunder m.m. har blitt produsert gjennom innavl. Men, dersom man anvender seg av innavl uten å besitte den kunnskap som er nødvendig, kan man ødelegge en stamme på få generasjoner. Det er med største sikkerhet sannsynlig at innavl etter en generasjon, og sikkert etter to, kommer til å vise de fleste feil som ligger i den genetiske bakgrunnen. Det må betones at det er nødvendig å ta vekk de valper som ikke motsvarer standarden dersom man vil anvende seg av innavl. Nybegynnere som ikke har full kjennskap om alle hunder i stamtavlen bør ikke tenke på å forsøke dette. Hasardiøse eksperimenter er dyre, og kan bli ytterst pinsomme. Det kan ta flere generasjoners innavl før de aller verste effektene kommer tilsyne. Men motsatt, kan innavlsforsøk også frambringe de aller beste egenskaper, og disse individene kan det senere linjeavles eller utavles på.